Flere bilder av Tyttebær
Tyttebær

Tyttebær - Vaccinium vitis-idaea

Navn Tyttebær
Samisk navn Jokŋa
Latinsk navn Vaccinium vitis-idaea
Familie Lyngfamilien
Herdighetssone
Frøbehandling KS16
Spiselig
Medisinsk
Kjente farer Ingen kjente
Bladfellende/Eviggrønn Eviggrønn busk
Ytelsesevne 2
Jorddekkende egenskap 2
Jordsmonn
Skygge/sol preferanse
Skygge/ Sol toleranse
Fruktbarhet SF
Frø - 5 stk Utsolgt

Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.

Krypende busk som blir 20 cm høy og 1 meter vid som sprer seg via jordstengler. Plant med 25 cm avstand for å lage et jorddekke. Velkjent i Skandinavia for sine spiselige bær som kan lages til syltetøy og trollkrem. Modnes fra august til oktober. De inneholder samme naturlige preservat (Benzosyre) som Amerikansk tranebær, og har derfor lang lagringstid. Bladene kan brukes til å lage te av. Fin bieplante som gir mye nektar når biene har lite annet å ta av. Tyttebær finnes viltvoksende over hele landet og kan gå ganske høyt til fjells, men der bærer den lite bær. Vanligst på østlandets furumoer, der den finnes i uendelige mengder.

Urtekildens Planteleksikon om Tyttebær

Formering av tyttebær

          : Lett
     : Noe vanskelig
  : Svært vanskelig

Frø:

Deling: Deling av rotskudd på våren eller tidlig på høsten. Tuedeles på våren og høsten.

Avleggere: Enkle avleggere. Tar 18 måneder.

Stiklinger: Hælstiklinger på 5-8 cm av semimoden vekst i august. Semimodne stiklinger.

Tyttebær sorter

Koralle: Mye bær.
Red Pearl: Form med kraftig vekst og store, nesten runde blad. Sprer seg raskt via utløpere. Opptil 12 mm store bær.

Skadeinsekter og sykdommer på tyttebær

Grønnstjertvinge - Callophrys rubi: Vanlig i Sør-Norge. I Nord-Norge er arten relativt sjelden. Larven lever på bærlyng-arter som blåbær, blokkebær, tyttebær og tranebær, men kan i tillegg leve på mange andre planter, for eksempel bjørnebær og bringebær (Rubus).

Klumpblad - Exobasidium ssp: Stilksporesopp som angriper tyttebær ganske hyppig. Bladene, til dels også skudd blir misdannet, med rød overside og hvit underside, hvor sporene dannes. Angrep er sjeldent særlig utbredt.